(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Boligselgerne er fornøyde etter å ha gjort salgsjobben på egenhånd. De anbefaler også andre å gjøre det samme. Dette kommer fram i en undersøkelse Forbrukerrådet har gjort blant 27 boligeiere som har solgt bolig uten bruk av megler i salgsjobben.

Det store flertallet sier i tillegg tydelig ifra om at dette ville de også gjøre en gang til, dersom de skulle selge bolig på nytt.

Sparte utgifter

De fleste valgte å selge selv fordi de forventet at det skulle bli billigere, svarte 16 av 27 boligselgere i stikkprøveundersøkelsen Forbrukerrådet har foretatt.

Alle sparte utgifter til eiendomsmegler – og salgssummen samsvarte i hovedsak med prisforventningene.

Fra nyttår 2010 fikk boligeiere selv tilgang til å annonsere boligen sin for salg på finn.no og lignende portaler. Tidligere har bare privatpersoner vært utestengt fra disse markedsføringskanalene.

Forbrukerrådet har vært en pådriver for å få dette til. Hvilke erfaringer har de som til nå har solgt bolig privat?

Savner de hjelp og støtte fra eiendomeglerne – eller klarer huseierne dette selv – og til betydelige lavere omkostninger enn hos en eiendomsmegler?

Annonserte på finn.no

I undersøkelsen ble det tatt utgangspunkt i annonser på finn.no der det gikk frem at selger sto for salget selv, helt eller delvis.

Det ble først ringt til personer som hadde solgt bolig i de store byene, som Oslo, Bergen, Tromsø og Stavanger, og deretter til boligselgere i de litt mindre byene som Haugesund, Tønsberg, Fredrikstad og Harstad– og til slutt små byer og tettsteder i hele landet, som Alta, Eggedal, Tynset og Ås.

Takst på forhånd

23 av de 27 som svarte i undersøkelsen fikk utarbeidet takst på forhånd.

Prisantydningen ble satt etter takst for 8 av de som solgte, etter egen vurdering av 9 selgere, etter meglers vurdering for 6 av husselgerne, og 4 satte prisen etter takst pluss-minus.

Takst og prisantydning samsvarte for de fleste med det som ble den endelige salgssummen da boligene ble solgt – se tabellen med resultatene.

Kontrakt og oppgjør ble gjort gjennom megler, bank eller advokat – jevnt fordelt i utvalget.

De aller er fleste fornøyd

• 23 sier seg fornøyd etter å ha solgt boligen selv, 2 er misfornøyd, mens 2 ikke opplevde det som forskjellig fra boligsalg via megler.
• 21 sa tydelig at de ville gjøre det en gang til, 2 sa nei, mens 4 gav et mer betinget svar.
• 21 ville også anbefale andre å gjøre det samme. Kun 3 personer ville ikke anbefale egensalg for andre..
• 11 av de spurte hadde solgt bolig før – men med megler.
• 6 hadde solgt før uten megler, mens 12 aldri hadde solgt bolig tidligere.

Tar det lang tid?

14 personer ble bedt om å estimere hvor lang tid de brukte på salgsprosessen. Mange synes det var vanskelig, men de fleste – 6 personer – anslår de brukte inntil 10 timer på denne jobben, 5 huseiere brukte opp til 30 timer, mens resten oppgir at det tok 1-5 dagers arbeid når de sto for salgsprosessen selv.

Få hjelp til oppgjøret

- Hvis man får hjelp til oppgjøret og de formelle sidene av transaksjonen fra en profesjonell tredjepart, og samtidig innhenter en tilstandsrapport og selv gjør en jobb med å hente inn opplysninger, er det like trygt å selge selv som å gjøre det på annen måte, sier fagdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet.

Likevel velger forholdsvis få å selge bolig privat i Norge i dag. På finn.no ligger tusenvis av boliger ute for salg. Bare om lag to prosent av disse er lagt ut av privatpersoner.

For mange vil det fortsatt være greiest å la en megler ta hele jobben, og Forbrukerrådet tror ikke egensalg vil passe for alle. Det er imidlertid viktig at de som ønsker det, kan gjøre jobben selv. Selgernes erfaringer i denne undersøkelsen tyder på at det ikke er grunn til å være skeptisk til å selge selv.

Valgfrihet med nye muligheter

- De som ønsker å ta deler av jobben selv, har fått reell mulighet til det, og slik valgfrihet mener vi er bra. Det fører til økt konkurranse, noe som igjen bidrar til at meglerne må vise at de leverer det beste produktet. Denne valgfriheten legger til rette for lavere priser, bedre kvalitet og kanskje på sikt nye måter å tenke boligomsetning på, sier Torgeir Øines.

Forbrukerrådet mener også at foretak og advokater som driver eiendomsmegling må få anledning til å tilby selvhjelpsverktøy på samme måte som andre aktører. Slike verktøy kan for eksempel være hjelp til innhenting av opplysninger og utforming av salgsoppgaver. I dag kreves dispensasjon fra meglerloven for å tilby selvhjelpsverktøy sammen med oppgjør.

- Forbrukerrådet har derfor sendt inn forslag om å endre eiendomsmeglingsloven, slik at foretak og advokater som driver eiendomsmegling kan tilby slike verktøy sammen med oppgjørstjenesten. Flere av selgerne i denne undersøkelsen har brukt slike tjenester, opplyser fagdirektør Torgeir Øines.

Selg med vett

Forbrukerrådet har også utarbeidet en egen oppskrift på å selge boligen selv – med de 10 selgervettreglene.

Følger du dem, kan du unngå å havne i en klagesituasjon. Forbrukerrådet anbefaler alle boligselgere å spandere penger på en tilstandsrapport.

Formålet med reglene er å få bedre sammenheng mellom likningsverdi og omsetningsverdi.

Du får i disse dager et brev fra Skatteetaten, der du bli bedt om å rapportere arealet. Det følger med et skjema, som er forhåndsutfylt med de opplysningene Skatteetaten har om boligen din.

Sjekk opplysningene i skjemaet, rett eventuelle feil og fyll ut de opplysningene som mangler.

Opplysninger om areal og byggeår finnes for eksempel i salgsoppgaver og takstdokumenter.
Rapportere arealet

For å få fastsatt den nye likningsverdien må du altså innrapportere arealet på boligen din. Det er arealet på primære rom (P-ROM) i boligen du skal gi opplysninger om. Har du ikke opplysninger om P-ROM, kan boreal (BOA) oppgis. Opplysninger om P-ROM eller BOA kan du for eksempel finne i salgsoppgaver eller takstdokumenter.

Se mer informasjon på Skatteetatens sider med definisjoner på primære rom, boareal og også hvordan du måler dette arealet – hvis du ikke allerede har disse opplysningene.

Du kan evt også søke hjelp hos en takstmann, dersom du selv synes at oppgaven blir for vanskelig.
Hva skal rapporteres?

De nye reglene gjelder for alle boligeiendommer, med unntak av våningshus, boliger i utlandet og fritidsboliger. Og den nye likningsverdien vil ikke få konsekvenser for inntektskatten, bare for formuesskatten.

Du mottar et skjema for hver bolig du eier.

De nye reglene innebærer at likningsverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som årlig beregnes av Statistisk sentralbyrå. Kvadratmeterprisen gir uttrykk for en anslått markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger.

Likningsverdien for boliger (primærboliger), der boligeieren er bosatt, utgjør 25 prosent av den beregnede kvadratmeterprisen, multiplisert med boligens areal.

Dersom opplysningene ikke er gitt innen fristen for å levere selvangivelsen, kan Skatteetaten fastsette likningsverdien ved skjønn.

kilde

Se også: Du har fire dager på å måle boligen

Startlån fra kommunene kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån kan da bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om startlån.

Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå.

Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånsøker må kunne klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søker har noe oppsparte midler.

Slik søker du
I enkelte kommuner er det mulig å søke elektronisk via  Husbankens nettsider. Søke startlån elektronisk

Hvis ikke kommunen har tatt i bruk ordningen bruker du søknadsskjema HB 7.S.13 ell er du tar kontakt med kommunen og får informasjon og søknadsskjema for startlån. Søknaden sendes til den kommune/bydel hvor du ønsker å etablere deg i egen bolig. Søknadsskjema HB 7.S.13

Hva kan du få lån til?

• Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig.
• Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig.
• Toppfinansiering ved bygging av ny bolig.
• Utbedring av bolig.

Se også: Startlån kan være svaret
kilde: husbanken.no

Det er nå laget et script til nettleseren Firefox. Les om hvordan du får dette enkelt til her.