Her finner du noen Valentines day meldinger du kan sende til en utkåret.

Her er en video som viser deg hvordan du kan lange en Valentines kort

Romantic Gifts:How To Make A Valentine’s Day Card

Innledning

I prinsippet skal ALLE hunderaser kunne delta i agility. Noen hunderaser har bare litt flere utfordringer enn andre…

Agility er en allsidig treningsform. Agility inneholder mange forskjellige øvelser og en hund vil derfor kunne være flink i minst en av dem.
Uansett størrelse, alder eller ferdighetsnivå.

Tenk deg en rottweiler. Den vil nok mest sannsynlig vegre seg for hoppet, grunnet sin noe kompakte figur, men den kommer til å elske den flate tunnelen.
Der den virkelig kan boltre seg og leke bulldozer.

En dalmatiner med sine lange bein vil nok synes at tunnelen har noe lav takhøyde, men den vil utføre glideflukt over hoppet, høyt over fastsatt høyde.

Store og kraftige berner sennen synes nok at bommen/brua er i litt smaleste laget, men den kan virkelig breie seg utover mønet.

For en kortbeint dachs vil nok langhoppet være både høyt og langt, men med sine raske små bein vil alle tunneler forseres som den enkleste ting i verden.

Det jeg vil fram til er at man ikke trenger å ruse i vei for å kjøpe seg en border collie eller sheltie for å kunne trene agility. Alle kan vi trene agility. Noen må bare trene litt mer enn andre.

For å utjevne de fysiske forskjellene noe, er agility delt inn i 3 størrelse klasser.

Liten for hunder med skulderhøyde under 35 cm
Mellom for hunder med skulderhøyde fra 35 – 43 cm
Stor for hunder med skulderhøyde over 43 cm

Agilty er også delt inn i 3 ferdighetsklasser, klasse 1, 2 og 3, der klasse 1 er den letteste klassen.

Valp eller unghund

Tunnel
De mest krevende hinderne i agility er hindre med kontaktfelt. Det være seg vippe, bom/bru og møne. Vent med disse.
Det finnes så mye annen moro og finne på.

En valp eller unghund bør ikke hoppe for mye. Ihvertfall ikke over høye hindre over lengre tid. Skal man trene hopp med en unghund, så sett hoppet lavt.
Men tunnel og slalom kan man trene, så mye man vil. Eller så mye hunden vil.

Tren ikke alene de første gangene du trener agility. Ha alltid med deg en medhjelper.
Bruk medhjelperen til å holde hunden i båndet i den ene enden av tunnelen, mens du lokker den til deg i den andre enden av tunnelen.
Hvis hunden er skeptisk til å gå igjennom tunnelen, forsøk å klemme tunnelen sammen, slik at den blir så kort som mulig. Bruk ikke tvang. Agility skal være lystbetont, både for hund og eier.

Hunden må først ha trent rund/åpen agility tunnel før den begynner på flat tunnel. Dette for at hunden skal føle seg sikker på at det faktisk er en utgang i andre enden.
Medhjelperen må holde hunden i starten på tunnelen, mens du lokker hunden til deg i enden på tunnelen. Bruke den ene armen din til å holde den flate delen oppe,
slik at hunden ser deg i andre enden.
Gjenta dette 5-7 ganger før du begynner å senke den flate delen, litt og litt. Hunden må få en sakte tilvenning til at tunnelen legger seg oppe på ryggen dens.
Det er veldig viktig å ikke gå for fort fram, for å unngå at hunden får panikk og forsøker å snu seg inne i den flate delen. Dette fører til at den kveiler seg fast og får en
veldig ubehagelig opplevelse.

Vil du lære din valp å hoppe gjennom hjulet, så bruk et hjul som kan justeres helt ned til bakken. Slik at valpen bare kan gå gjennom hjulet.
Alternativt kan du knyte fast en sykkelslange til 2 skistaver. Hovedsaken er at det ikke skal være vanskelig. Det skal være lek og moro.

Slalom
Slalom er et hinder i agility som kan være vanskelig for en hund å oppfatte som et hinder. Det tar tid for hunden å forstå at pinner som står opp fra bakken er et hinder.
Det er viktig å trene riktig inngang i slalomen fra dag 1. Spesielt hvis du tenker på å konkurrere i agility. Hvis du tenker deg starten på slalomen som en klokke, der rett fram er klokka 12, bak deg er klokka 6, så er inngangen klokka 3.
Dvs, inngangen er på høyre side av første pinne.

Start med få pinner, ikke flere enn 4. Bruk en medhjelper til å stå på motsatt side av slalomen som belønner hunden når den passerer gjennom 2 pinner. Hold hunden i båndet og før den fram til inngangen i slalomen. Slipp taket i båndet når du er sikker på at hunden
går igjennom de 2 første pinnene. Medhjelperen på motsatt side belønner hunden, og fører den så mot neste pinne. Lokk hunden til deg slik at den må passere de neste 2 pinnene.
Hunden vil garantert bomme på pinnene med jevne mellomrom i sin iver etter å få belønning. Ikke fortvil, etter å ha trent en stund, vil hunden få forståelse av at det er passering gjennom pinnene etter et visst mønster som gir belønning.
Det kommer til å ta litt tid før hunden klarer slalomen, vær tålmodig.

En god regel for trening med unge hunder er: TA MANGE PAUSER !!

Ikke tren agility med en ung hund mer enn 10 minutter før du tar en pause. Pausen behøver ikke være lang, 1-2 minutter eller så, men mange pauser må til når en ung hund skal lære noe nytt. Ellers blir den fort sliten og ukonsentrert.

Voksen hund

Hopp
Ta det ikke for gitt at din voksne retriever klarer å hoppe på stor høyde (65 cm). Det er ikke sikkert at du klarer det sjøl heller, hvis du prøver

Alt nytt må trenes inn fra bunnen av. Begynn treningen av hopp på liten høyde, selv om du har stor hund. For en liten hund kan det være nok at stanga ligger på bakken.
Selv liten høyde kan noen ganger være for høyt.
Avanser til større høyde etterhvert som du ser at hunden får muskulatur nok til å hoppe høyere. Det har den når du ser at hunden blir mer sikker på seg selv, og svever
selvsikkert over hoppet.

Liten høyde er 35 cm, mellom er 45 cm og stor er 65 cm.
 

Langhopp
Ved trening av langhoppet i agility, skal man bestandig bruke alle 4 hjørnepinner, uansett hvor mange lengder man bruker. Dette for å hjelpe hunden til å forstå at langhoppet faktisk er et hinder
og for at hunden enklere skal kunne se hvor langt den behøver å hoppe.

Begynn med bare 1 lengde. Har du en liten hund kan du legge lengden på flasken, altså med beina opp. Dette for å gjøre det så enkelt som mulig i begynnelsen.
Langhoppet skiller seg fra de andre hoppene på agility banen ved at hunden må hoppe langt i stedet for høyt. Dette er en tilvenningssak for hunden. Den må ta sats på en litt annen måte.
Når hunden begynner å forstå at den skal hoppe langt, kan man begynne å legge til flere lengder.

Liten hund skal ha 2 lengder, mellom hund skal ha 3 lengder og stor hund skal ha 4 eller 5 lengder.

Hjulet
Hjulet i agility er faktisk et vanskelig hinder. Det er ikke så vanskelig å lære hunden å hoppe gjennom hjulet,
men det er vankelig å lære den til å ikke hoppe ved siden av. Dette høres kanskje litt merkelig ut, men det finnes flere konkurranse utøvere i agility
som har problemer med å få sin hund til å hoppe riktig gjennom hjulet.

Begynn å trene inn hjulet med hjulet i laveste høyde. La en medhjelper holde hunden på ene siden av hjulet, mens du lokker hunden igjennom hjulet fra andre siden.
Du kan gjerne tre båndet til hunden igjennom hjulet iden retningen hunden skal hoppe, for å hindre at hunden hopper ved siden av hjulet. Ikke bruk båndet til å tvinge hunden gjennom hjulet,
da dette blir en negativ opplevelse for hunden.

Når hunden har forstått hvordan den skal hoppe igjennom hjulet begynner faktisk det vanskelige, det å få den til å ikke hoppe ved siden av.

Vær veldig presis når du fører hunden fram mot hjulet.
Ta gjerne på kanten av hjulet med den hånden som er nærmest hunden, for å få den til å sikte seg inn mot midten av hjulet. Hunden vil gjerne følge dine håndbevegelser. Den er vant til å få klapp,
kos og mat derfra og har derfor fokus på din hånd. Du kan også holde hunden i bånd fram til hjulet og slippe når du er sikker på at hunden hopper gjennom hjulet.
Det viktigste er at hunden får flest mulige hopp gjennom hjulet, og ikke ved siden av.

For klassene liten og mellom skal senter av hjulet være 55 cm over bakken. I klassen stor er det 80 cm.

For trening av agility tunneler og slalom, se kapittelet Valp eller unghund

Bord
Det enkleste hinderet med kontaktfelt er bordet, men dette blir lite brukt i agility konkurranser, siden man er avhengig
av å ha et bord som teller ned fra 5 til 0.
Hvordan man vil trene en hund til å hoppe opp på et bord, er veldig individuelt. Sjøl har jeg valgt å tone ned treningen av dette hinderet, av naturlige årsaker

Det har vist seg at denne delen av øvelsen trenger liten trening, hunder finner fort ut av hvordan de skal hoppe opp på et bord.

Det som kan være en utfordring er å få hunden til å bli på bordet i 5 sekunder før den hopper ned. Hunden må også hoppe ned av bordet fra en annen kant enn der den hoppet opp.

For klassene liten og mellom skal bordet være 35 cm over bakken. I klassen stor er det 60 cm.

Møne og bom/bru
Hindre som bom/bru, møne og vippe er de vanskeligste hindrene i agility. Derfor bør man vente med å trene disse til man har vært igjennom alle de andre agility hinderne.

Når man føler at man er klar til å starte på de vanskelige hinderne, bør man starte med møne. Møne i agility har bredde nok til at hunden kan føle seg komfortabel og ikke
behøver å være redd for å falle av.

Juster mønet så langt ned som mulig, slik at ikke høyden blir avskrekkende. Hold hunden i båndet mens du leder hunden over mønet. Medhjelperen går ved siden av hunden på andre siden og
hjelper til å lokke hunden over med godbit. Både du og medhjelperen må sørge for at ikke hunden faller av eller hopper ned.

Det er veldig viktig at du IKKE napper i båndet. Da vil hunden miste balansen og falle. Bare hold bestemt i båndet, ikke rykk i det.

Samme framgangsmåte gjelder for bom/bru. Du og medhjelperen går på hver deres side av hunden og hjelper hunden over på best mulig måte.

Hvis hunden blir redd og får panikk, løft hunden forsiktig ned fra bommen/brua. Det kan være smart å lære inn bommen/brua ved å demontere
sideplankene og legge disse oppå hver sin side av bordet når bordet er på liten høyde. Hunden blir da ikke redd for å falle av og treningen
blir enklere.

Hunden skal ha minst 1 labb på de gule felten ved oppstigning og nedgang. Det er disse som kalles kontaktfelt.

Møne og bom/bru har lik høyde for alle klasser. Møne er 170 cm over bakken og bom/bru er 120 cm over bakken.

Vippe
Før du starter med å trene vippe er det viktig at hunden føler seg trygg på bom/bru. Ved trening av vippe kan det være lurt å ha en tredje medhjelper
som holder igjen vippa slik at den ikke beveger seg for fort ned til bakken.

Hold hunden i båndet mens du leder hunden over vippa. Medhjelper går ved siden av hunden og hjelper til med å holde igjen vippa når den begynner å bevege seg.
Det er veldig viktig at ikke hunden opplever for brå bevegelser i begynnelsen. Da blir den skremt og hopper av. Dessuten kan du risikere at den senere
vegrer seg for å gå på bommen/brua fordi den nå er redd for at dette hinderet også skal bevege på seg.

Vær veldig påpasselig med at hunden opplever rolige og kontrollerte bevegelser første gang den går over vippa.
 

Lykke til med Agility treningen!

Litteratur jeg kan anbefale: Agility för nybörjare, av Marie Hansson.
Denne er å få kjøpt gjennom Canis forlag.

Det anbefales også at du melder deg på et agility kurs hos din lokale hundeklubb.

Om forfatteren

Ønsker du mer informasjon om agility utstyr, gå til www.tingtilhunden.com

Isfiske er en av de mest populære fritidsaktivitetene på vinteren i Norge. Spesielt når våren begynner å nærme seg og det blir varmere i lufta. For mange er faktisk påsken ensbetydende med hyttekos og isfiske. Selv om isfiske er en relativt enkel form for fiske, kan det være lurt å vite en del om utstyr og fiskemetoder.

Det vanligste redskapet for isfiske er røyeblinken, eller isskje som den også kalles. Det er en litt bøyd metallplate som kommer i mange forskjellige størrelser. Blinkene kommer også i mange forskjellige farger. De fleste bruker en fortom på 5 til 20 cm under blinken. I enden av denne har de en krok for å feste agnet. Agnet er som regel maggot, mark eller fjærmygglarver. Fisking med røyeblink kan godt gjøres med en enkel pilkestikke.

Selve fiskingen foregår ved at du slipper skjea ned til bunnen og roter litt rundt i mudderet der først. Grunnen til at du gjør dette er at du skal tiltrekke deg fisk som står et stykke unna. Dra så skjea ca 10 cm opp fra bunnen. Her begynner du å fiske med noen lette drag i snøret. Pass på allerede nå, fisken kan ta før du aner det. Hvis du ikke kjenner noe etter å ha fisket litt på dette dypet, flytter du deg litt oppover i vannlagene. Gjenta prosessen til du er rett under islokket. Om fisken ikke har vært i nærheten, kan du begynne på nytt eller vurdere å borre et nytt hull. Isfiske handler i stor grad om å treffe i nærheten av der fisken står. Røyeblinken brukes som navnet sier oftest til fiske etter røye, men den kan godt brukes til annen fisk. Under isfiske etter ørret med røyeblink brukes ofte en litt mindre skje.

Et annet nyttig redskap du bør ha med deg på isen er noen mormyshkaer. Det er små kunstagn som er laget av wolfram. Du bør ha en stang med nappindikator for isfiske med mormyshka. Mormyshkaen kan godt agnes med maggot eller fjærmygglarver. Den fiskes ved at du slipper den ned til bunnen, for så å fiske deg oppover i vannlagene. Det kan være lurt å legge inn stopp underveis. Ofte tar fisken under disse stoppene. Mormyshka kan fiskes på alt opp til 6-7 meters dyp. Du kan fiske etter de fleste fiskeartene med mormyshka.

Gode fiskeplasser er grunner, bratte skrenter, plasser med bevegelse i vannet og vegetasjonskanter. Det er altså en stor fordel å kjenne litt til bunnforholdene i vannet. Neste gang du er på sommerfiske i et vann du tror du kanskje skal fiske i til vinteren, legg merke til hvor de gode plassene er.

Det viktigste på isen er derimot ikke å få fisk. Det er din egen sikkerhet. Husk å alltid ha med deg ispigger og tau. Det er også en fordel å ikke være alene. Unngå å gå i nærheten av inn og utos. Her er ofte isen på sitt mest utrygge.

Om forfatteren

For mer informasjon besøk Isfiske