– Dette er ei gledelig utvikling. Det betyr at langt flere vanskeligstilte på boligmarkedet i vår region får muligheten til å eie sin egen bolig, sier leder av Husbankens ressursseksjon i Bodø, Ann-Karin Bergland.

Kommunene låner pengene ut videre til vanskeligstilte på boligmarkedet.

Her kan du se eksempler på kommuner i Nordland og Sør-Troms som har økt sine utlånsrammer med midler fra Husbanken:

Søk din kommune

Startlån fra kommunene kan være løsninga for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet kan være aleneforsørgere, funksjonshemmede, enslige forsørgere, flyktninger, unge i etableringsfasen, folk som reetablerer seg etter samlivsbrudd, folk som har solgt boligen sin med tap og mistet egenkapitalen sin, eller folk som kan berge boligen fra å gå på tvangsauksjon gjennom refinansiering med startlån.

Får du ikke boliglån i privat bank, er du per Husbankens definisjon vanskeligstilt på boligmarkedet. Da bankene innskjerpet sin utlånspolitikk under finanskrisen i 2008 og 2009, ble det plutselig mange flere vanskeligstilte på boligmarkedet.

– Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån skal innvilges og hvor mye som kan gis, forklarer Bergland.

Billigere og bedre

– Vi i Husbanken er glade for at kommunene i vår region bruker de statlige virkemidlene når det trengs for å bosette sine vanskeligstilte. Det er billigere for kommunene å hjelpe folk på fote gjennom et boliglån, enn det vil være å skaffe dem kommunal bolig, sier Husbankens regiondirektør i Bodø, Mona Liss Paulsen.

Econ-rapporten “God praksis med startlån”, viser at kommunene ikke trenger å frykte for tap på å gi vanskeligstilte startlån, heller tvert i mot.

– Å eie sin egen bolig betyr mye. Det gir gevinster på så mange områder – sosiale, økonomiske, helsemessige. Når folk først har klart å skaffe seg egen bolig, vil de strekke seg langt for å beholde den, sier Paulsen.

Startlån er et av Husbankens mest prioriterte virkemidler, og kan benyttes enda mer av kommunene. Paulsen og Bergland minner om at kommunene når som helst på året kan søke om økte lånerammer og vente seg velvillig behandling av Husbanken.

Mer om startlån på www.husbanken.no

Se også Låner ut rekordmye i startlån og Boligskattfelle for amatører

Bolig med kontrakt

Å skaffe tak over hodet er både tidkrevende og dyrt, særlig hvis man skal studere i en av de største byene. Forbrukerrådet mottar årlig tusenvis av klager på husleie. Ofte skyldes konfliktene manglende eller mangelfulle kontrakter. Bruk Forbrukerrådets gratis kontrakt.

Depositum skal settes på egen konto, og det er du som eier både innskudd og renter, du kan bare ikke disponere dem før leieforholdet er avsluttet og utleier ikke krever penger for eventuelle skader på boligen når du flytter. For å unngå trøbbel kan det være lurt å ta med skader og mangler i kontrakten. Ta også bilder av standarden ved innflytting, så stiller du sterkere hvis det oppstår en konflikt når kontrakten sies opp eller utløper.

Det finnes nemlig to typer husleiekontrakter; tidsubestemte som kan sies opp av begge parter innenfor visse frister, samt tidsbestemte avtaler som utløper etter en viss tid. Les mer her.

Husk også å lese av strømmåleren og sende melding til e-verket. Er hybelen kald og trekkfull, kan det være litt å spare på å bytte strømleverandør.

Med tak over hodet er det på tide å tenke på innbo som møbler og hvitevarer, uten å bruke mer penger enn nødvendig.

Brukt og null kreditt

Fullt brukelige hvitevarer fås ofte gratis mot at de hentes hos folk som har pusset opp. Det finnes også en egen side for gratis ting på finn.no

”Loppemarkeder, Fretex og ikke minst tanter og onkler er også gode kilder til alt man trenger for å stifte bo, uten å bo seg i hjel.

Ikke fall for fristelsen til å handle møbler og innbo på kreditt, selv om alle kjedene, IKEA inkludert, frister med ulike kjøpekort. Et kredittkort kan være nyttig når du skal betale større innkjøp, for eksempel ny PC, fordi det gir bedre forbrukervern. Men da må du betale ned gjelden før rentene begynner å løpe, og unngå å bruke kortet når du er blakk.

For renter og gebyrer kan fort nærme seg 30 prosent i året, noe som tar store jafs av studielånet. Og hvis man ikke klarer å betale, blir det inkasso og betalingsanmerkninger som i sin tur gjør det vanskelig å få mobilabonnement, forsikringer og boliglån når studiene er ferdige.

Det er ikke alt det lønner seg å kjøpe brukt. Datautstyr er det som regel greiest å kjøpe nytt. Selv om man satser på brukt innbo, blir det fort ganske store verdier, og da kan det være greit å ha forsikringene i orden.

Riktige forsikringer

Når du kjøper ny PC eller mobil, prøver de fleste butikkene å selge en eller annen ”trygghetsforsikring”. Disse er dyre og helt unødvendige. Garanti- og reklamasjonsrett, etter norsk lov, holder. Les mer her

Skulle det bli brann eller vannlekkasjer, kan en innboforsikring være bra å ha. Finansportalen gir en oversikt over dekning.

Priser må foreløpig innhentes hos selskapene. Det kan lønne seg å kontakte flere selskaper, for prisene varierer veldig. Som student er man ofte folkeregistrert på foreldrenes adresse selv om man bor i studentbolig eller hybel, og da vil foreldrenes innboforsikring i noen tilfeller kunne gjelde, så sjekk med selskapet.

Innbo kan alltid erstattes, verre er det med egen helse. Som student stiller man svakt økonomisk hvis noe skulle gå galt. Å ha en livs- og uføreforsikring er derfor lurt. Og når man er ung og frisk, er premien lav, men prisforskjellene er store, så sjekk hos flere selskaper.

Å legge seg til vanen med å sjekke priser og spørre om rabatter, er lønnsomt.

Spør og spar

Studenter er privilegert med rabatter på alt fra reiser via abonnementer til frisører og maling, ja, selv tannleger gir avslag til studenter. Det gjelder imidlertid å sjekke hvem som har slike rabatter og hvor store de er. Og ingen gir rabatt uten at kundene spør. Husk gyldig studentlegitimasjon med semesterkort.

De studentene som jobber for mye ved siden av studiene, risikerer avkorting av lån og stipend, så det gjelder å holder seg oppdatert. Sjekk hvilke regler som gjelder for kutt av lån og stipend hos Lånekassen

Hvor man bor, påvirker også økonomien.

Hjemme, men borte

Å fylle ut feil flyttemelding, kan bli dyrt. Ikke meld flytting til Folkeregisteret, egne regler gjelder for studenter. Men husk for all del på å melde flytting til Lånekassen, slik at du får borteboerstipend og støtte til hjemreise.

Har du tenkt å skaffe deltidsjobb, er det viktig å sette seg inn hvor mye man kan tjene før Lånekassen kutter i støtten

Skulle det være noen kroner igjen, kan det være lurt å spare på en BSU-konto. Bankene vil gjerne tiltrekke seg nye kunder med orden i økonomien. De gir derfor gode betingelser på innskuddene i spareperioden, og de følger vanligvis opp med de beste lånebetingelsene til kunder som har vist sparevilje. Dessuten er det skattemessig gunstig. Den beste BSU-kontoen finner du her

kilde

Se også: Forsikringene studenter trenger

Disse gode rådene krever et minimum av arbeidsinnsats og du trenger bare å endre dine vaner en smule.

* Bank
Det er stor sannsynlighet for at du kan finne en bank det har lavere renter og færre gebyrer enn din nåværende. Du kan finne prisguider på Internett.

* Telefon
Dropp fasttelefonen og bruk mobil i stedet. Det er ingen grunn til både å ha fastabonnement og mobilabonnement. Fasttelefoner er dyre og upraktiske og avslører når du ikke er hjemme.

* Forsikring
Finn et billigere forsikringsselskap og kvitt deg med dyre og unødvendige forsikringer.

* Fagforening
For noen mennesker er det fornuftig å være med i en fagforening, men for mange er det ikke nødvendig. Du sparer et par tusen i året ved å melde deg ut.

* Internet
Undersøk om du har det billigste internettabonnementet for ditt behov. Selskapene oppgraderer ofte abonnementene automatisk så kanskje har du en unødig rask og dyr internettforbindelse. Ofte kan man spare et par hundre i året.

* Abonnement
Overvei å si opp abonnementet hvis du abonnerer på aviser eller blad. I mange tilfeller lar man bare abonnementet kjøre av gammel vane og man får egentlig aldri lest bladene. Les nyhetene gratis på nettet i stedet for.

* Lån
Hvis du har gjeld flere steder så få det samlet i ett lån.

Et godt råd til:

* Tingene endrer seg hele tiden. Sjekk privatøkonomien din minst en gang i året for å se om det er noe som kan gjøres billigere. Føy denne nettsiden til dine favoritter slik at du husker på å sjekke den jevnlig. Og les mer om økonomi på www.lane.no

Se også Tid for økonomisk ryddesjau Bør du binde renten nå?

Startlån fra kommunene kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån kan da bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om startlån.

Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå.

Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånsøker må kunne klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søker har noe oppsparte midler.

Slik søker du
I enkelte kommuner er det mulig å søke elektronisk via  Husbankens nettsider. Søke startlån elektronisk

Hvis ikke kommunen har tatt i bruk ordningen bruker du søknadsskjema HB 7.S.13 ell er du tar kontakt med kommunen og får informasjon og søknadsskjema for startlån. Søknaden sendes til den kommune/bydel hvor du ønsker å etablere deg i egen bolig. Søknadsskjema HB 7.S.13

Hva kan du få lån til?

• Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig.
• Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig.
• Toppfinansiering ved bygging av ny bolig.
• Utbedring av bolig.

Se også: Startlån kan være svaret
kilde: husbanken.no

Forsikring skal ikke være noe en tar opp for å tjene penger. En må se på forsikringer som en ren utgift som ikke betaler seg inn. Unødige forsikringer blir dermed som å hive penger på dynga. Det en må forsikre seg for er de store omveltingene i livet og de store verdiene. Slik at en sikrer seg en forholdsvis god levestil selv om det store uhellet er ute. Viktige forsikringer blir da villaforsikring, innbo, bilforsikring, livsforsikring, uføreforsikring(også for barn) og reiseforsikring.

Det viktigste tipset i forhold til å spare på forsikringene er å sammenlige flere selskap. En god vane er å ta en årlig gjennomgang av forsikringene dine.

Lag en liste over alle forsikringene du har idag. Med pris og hva forsikringen dekker. Se over om livssituasjonen har forandret seg i løpet av året slik at du kan justere hva du trenger av forsikringer osv. Ta så kontakt med flere selskap for å sette tilbud opp mot hverandre. Dette er den kjedelige jobben, men det er her en virkelig kan tjene penger. Sett gjerne selskapenes tilbud opp mot hverandre. De kan som regel gi deg bedre tilbud enn det de kommer med først.

Ikke glem å regne ut hva du får i rabatt for å samle flere forsikringer hos samme selskap. En annen ting er at noen selskaper oppererer med forskjellige ordinger med opptjening av bonus. Dette er spesielt viktig ved bilforsikringen.

Sjekk om du dobbelt forsikret. Så sjekk med din arbeidgiver, organisasjoner/fagforeninger du er medlem i om du har en forsikring via dem. Kan godt hende at du slipper unna med en forsikring mindre.

En må dog ikke bare se seg blind på pris. Hvis situasjoner endrer seg kan det godt hende at det er hensiktsmessig å oppgardere forsikringen, større premie eller mer dekning. Ta en søkerunde på nettet for å se om hvor mange som er misfornøyd/fornøyd med de selskapene du har tenkt å forsikre oss.

Om forfatteren
Mer informasjon om forsikringer: Billig Forsikring

Se også Kredittkortet er forbrukerens beste venn

EN VAKKER DAG kan det være at betjeningen du møter ikke er uvitende, men bevisst ute etter den tresifrede koden for å svindle deg. CVV/CVC-koden er vanligvis en tresifret kode som står på baksiden av kortet sitt, i enden av signaturfeltet.

Koden brukes ved bekreftelse av kjøp over internett, som en sikkerhet for nettbutikkene som ikke kan vite om du sitter der med kortet fysisk foran deg når du handler, eller om du bare har lurt til deg navnet, kortnummeret og utløpsdatoen. All denne informasjonen står på forsiden av et bankkort, og er således enklere å få tak i enn CVV/CVC-koden, som står på baksiden.

Ved kjøp i nettbutikker vil de ansatte kun se de fire siste sifrene i kortnummeret ditt, og sikkerhetskoden vil ikke bli lagret lenger enn nødvendig.
Ikke noteres ned

Det er derimot veldig dumt å gi fra seg sikkerhetskoden til en butikkansatt. Med kredittkortet ditt i hendene, kan han enkelt få tak i all informasjon han trenger for å misbruke det i betalingstjenester på nettet, der man ikke behøver pinkode eller legitimasjon.

– Ved kjøp i butikk eller restauranter skal ingen koder noteres ned, forteller Christina Lind, Country Manager for Visa Europe i Norge, til Forbruker-rapporten.

Hun sier at Visa har to sikkerhetsmetoder ved bruk av kredittkort i butikk eller restaurant: Det ene er bruk av pin-kode, det andre er signatur av kvittering.
Grovt bedrageri

I fjor ble en 23 år gammel McDonald’s-ansatt i den svenske byen Karlstad tiltalt for grovt bedrageri, etter å ha svindlet til seg varer for over 60 000 kroner. Han noterte ned sikkerhetskoden på kundenes betalingskort. Resten av informasjonen han trengte, sto på kvitteringen.

– Så lenge kunden har handlet i god tro da den butikkansatte skrev ned koden, vil banken betale tilbake beløpet og gi deg nytt kredittkort hvis du blir svindlet, opplyser Lind.

Likevel er det nok ønskelig for de aller fleste å unngå å bli svindlet i første omgang. Følelsen av utrygghet, og en lang prosess for å få tilbake pengene er noe alle kan unngå, bare de er oppmerksomme i betalingssituasjoner.
Mye uvitenhet

Forbruker-rapporten har selv vært innom ti forskjellige butikker i Oslo sentrum for å sjekke hva slags rutiner butikkene har ved bruk av kredittkort uten legitimasjon. Journalisten la fram kredittkortet og et førerkort som legitimasjon, og spurte betjeningen hvilken kode de hadde skrevet opp hvis de ble bedt om kontrollnummer.

Fem butikker hadde skrevet opp journalistens personlige sikkerhetskode, til tross for at flere av de ansatte var usikre på om det var riktig kode. Kun to ansatte visste at det var førerkortnummeret som i dette tilfellet skulle brukes som kontrollnummer. Hadde journalisten brukt et debetkort med bilde som legitimasjon, var det dette kortets kontrollnummer som skulle noteres.

– Dette er en interessant problemstilling som jeg ikke har kjent til tidligere. Jeg kommer til å ta opp dette problemet med aktørene i det norske markedet, sier Lind.

Flere sikkerhetsmetoder

Hun forteller videre at sikkerhet er høyt prioritert hos Visa. CVV-kode var den første sikkerhetsmetoden de etablerte når det gjelder internettkjøp. Metoden har likevel sine begrensninger, som det faktum at alle som kjenner koden likevel kan bruke kortet, selv om det ikke er korteieren.

– Derfor bruker vi nå også Verified by Visa som sikkerhetsmetode ved internetthandel. Nesten alle banker i Norge tilbyr nå denne løsningen til sine kortinnehavere, forklarer Christina Lind.

Hvis du benytter Verified by Visa-løsningen, må du bruke en uavhengig kode eller et passord for å bekrefte kjøpet.

I forbindelse med flere svindelsaker i Sverige, har Malmø-politiet gått ut i media og anbefalt korteiere å skrape vekk CVV-koden fra kortet, og heller lære seg den utenat. Visa Europe mener derimot ikke at dette er en god idé.

– Kortinnehaveren kan ikke skrape bort koden. Kort som er blitt endret på eller manipulert skal ikke aksepteres i butikker, siden det da er ugyldig, fastslår Lind.

- Hvis man først må låne penger på kortet, gir den nye tjenesten på finansportalen.no oversikt over kostnader og alternativer, sier underdirektør Benedicte Bergseng Mælan i Forbrukerrådet. I kveld viser hun frem kredittkortbarometret i NRKs ”Førkveld”.

Mange forbrukere har helt sikkert følt seg usikre på om de får god og presis informasjon om de virkelige kostnadene ved bruk av kreditt på kort. Det har bl a vært vanskelig å sammenlikne de ulike tilbudene.
Viser den virkelige prisen

Det nye verktøyet på www.finansportalen.no viser de virkelige kredittkortprisene:

* Beregner hvor mye gebyrer og renter du må betale på kredittkort.
* Beregner hvor mye du må betale i måneden.
* Beregner hvilken rente du faktisk betaler.
* Beregner hvor mye du betaler totalt.

Noen regnestykker

Gjør du f eks 10 varekjøp, til en gjennomsnittlig pris på 500 kroner hver gang du drar kortet – og betaler du ned hele gjelden til kredittkortselskapet innen den første måneden, blir den samlede summen cirka 5000 kroner.

Men det er mange av oss som vil skyve litt på kredittkortregningen: Og hva skjer med kjøpet hvis du heller betaler ned beløpet med om lag en halv tusenlapp i måneden, i løpet av ti måneder?

Regnestykket i barometret på finansportalen.no viser at prisen stiger med minst 400 kroner – og det er med det billigste kredittkortet. Med kredittkortene som er dyrere – kanskje ditt eget? – ender du opp med å betale nærmere 6000 kroner for varer som i butikken i dag koster 5000.

Den viktigste grunnen til at sluttsummen blir så høy, er den effektive renten. Effektiv rente per år på kredittkortgjeld ligger ofte rundt 20 prosent – og rentene begynner å løpe etter den første måneden.
Ny TV til Olympiske leker?

Hva da om du kjøper noe til 20.000 kroner – for eksempel en diger LCD-TV– og betaler det med kredittkortet, og er blant dem som utsetter og utsetter å betale gjelden ned?

Barometret viser at bruker du tre år (36 mnd) på å betale ned 20.000 kroner, vil du ha betalt omtrent 25.000 kroner for varen, fordi prisen på denne kreditten er på rundt 18 prosent effektiv rente.

- Samtidig er det godt at kredittkortene finnes. De er nyttige verktøy for betaling i dagliglivet, og kan være gode å ha nå når man virkelig trenger ekstra penger raskt, fordi man ofte må finansiere noe som er helt uunnværlig. Men ikke kortet bruk som en kilde til lån. Her har banken din og du ulike interesser, sier Mælan. – De høye rentene på usikret gjeld viser oss at til forbruk bør man først og fremst spare.
Kan kreve pengene tilbake

- Bedre forbrukervern er det beste argumentet for å bruke kredittkort. Særlig ved netthandel er det lurt å betale med kredittkort. Uteblir varene eller er de dårlige, kan man kreve pengene tilbake fra banken. – Det samme gjelder ved kjøp av ferie- eller flyreiser, forteller Benedicte Bergseng Mælan.