Store deler av den norske befolkningen går rundt med planer om å ta opp lån som skal brukes til oppussing, ny bil, ny garasje, ferietur for familien og annen morro . Dette er flott for de med romslig og stabil økonomi, men for mange kan et forbrukslån være en felle som gir dårlig økonomi over lengre tid.

Før du tar et forbrukslån er det enkelte ting du bør tenke godt over:

• Hvor stort avdrag kan du klare hver måned?
• Hva slags ekstrakostnader kommer med det du bruker pengene på? (f.eks, om du kjøper en bil må du også betale forsikring, drivstoff, service og vedikehold).
• Om du angrer, er det lett å selge? En ferietur kan ikke selges etter den er brukt. En bil mister mye verdi, men du har fortsatt mulighet til å selge den uten å tape hele beløpet.
• Selv om du ikke er påkrevd å stille med sikkerhet til lånet, har du sikkerhet om behov skulle oppstå? Kanskje foreldre?
• Rådfør deg med personer som er viktige i livet ditt. Er f.eks samboer enig i at du skal ta opp et forbrukslån?

Alt ettersom hvilken situasjon du er, så bør du stille deg selv disse spørsmålene for å avgjøre om du bør gå videre med lånetankene dine.

Test om du klarer lånet først

En enkel og lur måte er å spare opp egenkapital i forveien. Finn ut hvor mye du må betale hver måned i renter og avdrag på lånet, så begynner du allerede nå å sette av disse pengene på en sparekonto hver måned. Gjør du dette et halvt år i forveien sparer du ikke bare opp en god egenkapital, men du ser også hvor lett det blir å leve med forbrukslånet.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl gir råd innenfor privatøkonomi. Foto: Stig B. Fiksdal

Norske foreldre bruker i gjennomsnitt 1 500 kroner på barnets skolestart, viser en undersøkelse som Synovate har gjennomført for DnB NOR. Vestlendingene bruker mest og folk nordpå minst.

Første skoledag er en stor dag og en milepæl for både foreldrene og barnet som skal begynne på skolen. Barnet skal være godt utstyrt. Det må ha skolesekk, pennal, matboks og mer til. Mange barn får også nye klær og sko.

Landsoversikt:
Oslo: Kr. 1 781,-
Østlandet ellers: Kr. 1 086,-
Vestlandet: Kr. 1 910,-
Møre og Romsdal/Trøndelag: Kr. 1 652,-
Nord-Norge: Kr. 998,-

Vestlendingene bruker mest penger på skolestart (se landsoversikt ovenfor). Felles for de fleste foreldre er at de benytter noe mer penger ved skolestart i første, fjerde og åttende klasse, sett i forhold til de andre klassetrinnene.

Unngå å kjøpe for dyrt
Forbrukerøkonom i DnB NOR, Silje Sandmæl, mener mange foreldre bruker mer penger på skolestart enn nødvendig.

-Har du romsligere økonomi enn de fleste, tenk på at du har et ansvar i forhold til å unngå å sette i gang et merkejag.

-Har du stram økonomi, planlegg innkjøpene. Det er mye penger å spare hvis du handler på salg og velger butikk med omhu. Litt av pengene du sparer på dette kan du kanskje sette på barnets sparekonto. Det vil barnet nyte godt av om noen år.

Tips
Forbrukerøkonomen har følgende tips til hvordan skolestartutgiftene kan reduseres:

-Det eneste du trenger å legge litt penger i er en skikkelig sekk. Pennal, matboks og drikkeflaske har stort sett samme kvalitet uansett. Problemet er ofte at barnet vet hva det vil ha. Måten å gjøre det på er at du velger butikk og så lar barnet velge. På den måten bestemmer du prisnivået, ikke barnet.

-Unngå utstyr med inn-figurer. Barnet vet hva som er inn og hva som er ut. Velge derfor en sekk med for eksempel fotballmotiv. Det går aldri av moten. Kjøper du en sekk med et ultrapopulært motiv på, må du gjerne skifte den ut når denne figuren ikke er populær lenger.

-Kjøp klær og gaver på salg. Ha gjerne en kasse hjemme for klær som snart blir passelig, og en kasse for gaver som skal gis bort gjennom året. Det er ofte 25 til 30 barn i en klasse, og da blir det gjerne like mange bursdager. Men som nevnt, det gjelder å kjøpe klassiske ting som ikke går av moten.

Skyhøye boligpriser og krav om minst 10 prosent egenkapital har medført at flere foreldre kommer på banen for å hjelpe barna sine. Ifølge en fersk undersøkelse som Synovate har utført for DnB NOR får fire av ti unge økonomisk hjelp til boligkjøp.

-Hvordan du kan hjelpe barna dine inn i boligmarkedet avhenger mye av hvor romslig økonomi du har. Det er derfor viktig å få barna til å starte å spare selv tidlig. Så fort de får en skattbar inntekt bør de spare i BSU, som gir både god rente og skattefordeler. I tillegg kan du starte en spareavtale i fond når barna er små, foreslår Sandmæl.

Tre måter
Har ikke barnet selv spart opp nok egenkapital, og du har bestemt deg for å trå til, bør du tenke grundig gjennom hvordan. Foreldre kan hovedsakelig bidra på tre måter, enten gjennom kontanter, tilleggssikkerhet i egen bolig eller gjennom å selv låne penger til den unge. Og har du flere barn, tenk på at du skal være i stand til å hjelpe dem også.

Slik kan du bidra med kontanter:

Skattefri pengegave: Foreldrene kan gi inntil halvparten av folketrygdens grunnbeløp (39.608 kroner) årlig som pengegave, uten at det utløser arveavgift eller spiser av fribeløpet for arv. For begge foreldrene utgjør det til sammen et beløp på 79.216 kroner årlig (endret fra 1. mai i år). Dette kan hjelpe barnet å bygge opp egenkapital.

Forskudd på arv: Du kan gi inntil 470.000 i forskudd på arv fra hver enkelt av foreldrene eller besteforeldrene uten at det utløser arveavgift. Beløpet skal meldes innen en måned til Skatteetaten og tas med i arveoppgjøret.

Studiestøtte: Foreldre kan bidra med økonomisk støtte når barna studerer. Støtten gir ikke arveavgift, så lenge den brukes opp. Pengene kan brukes til livsopphold og studieutgifter, men ikke til egenkapital ved kjøp av bolig. Støtten må gis periodisk, minst fire ganger i året. Det er ingen grense på beløpet. Studerer barnet i Norge, er det ikke krav til innberetning, men det kan være lurt å merke overføringene med ”Studiestøtte”.

Slik kan du bidra med tilleggssikkerhet i egen bolig:

Kausjonist? Tenk deg godt om! Kausjonerer du med sikkerhet i egen bolig påtar du deg et økonomisk ansvar som ofte varer hele lånets løpetid, noe du slipper med kontantbeløp. Å være kausjonist vil si at du er medansvarlig for lånet og må betale om poden ikke gjør det, f. eks. på grunn av arbeidsledighet eller sykdom. For å sikre beløpet det kausjoneres for bør låntager forsikre seg mot død og uførhet.

Slik kan du bidra med private lån eller som medlåntager:

Privat lån: Hvis du vil gi lån, inngå skriftlig avtale om tilbakebetaling. Du må bruke normrenten, som for tiden er på 2,75 prosent for å unngå arveavgift. Hvis det ikke betales rente, skal fordelen trekkes fra gavebeløpet på halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (1/2 G), som barnet kan få fra hver av foreldrene (se under punktet ”Skattefri pengegave”). Lånet skal føres i begges selvangivelser. Legg ved låneavtalen som dokumentasjon.

Medlåntager: Hvis barnet ikke får lånet alene, kan foreldrene stille som medlåntager. Da er begge parter ansvarlig for gjelden. Eierandelen må tinglyses. Dette anbefales ikke som en varig situasjon. Foreldrene har større kontroll om de tar opp lånet og låner pengene videre til barnet. Hvis barnet ikke kan betale i perioder, kan foreldre gi renter og avdrag som avgiftsfri gave (til sammen 1 G for et år).

Er du ikkje verna av EU/EØS-reglane på reisemålet ditt, eller du berre ønskjer å bruke så lite pengar som mogleg har Forbrukarrådet laga nokre enkle råd:

• Datatrafikk er den største kostnaden. Reduser surfing på internett og bruken av program som nyttar datatrafikk.
• Sjå etter gratis trådlause nettverk for smarttelefonen eller datamaskinen.
• Slå av automatisk synkronisering av kalenderen din og e-postkonto. Det kan bli svært dyrt.
• Unngå program og appar som brukar mykje datatrafikk, som Google Maps og YouTube for mobil.
• Unngå lange interne samtaler mellom deg og reisefellene dine.
• Sjekk på teleprisar.no om leverandøren din har samarbeidsavtaler med operatørar i det landet du skal til.

- Følgjer du våre enkle grep slepp du å få ei skyhøyg rekning for mobil- og databruk når du kjem heim, seier fungerande leiar Mathieu Veulemans ved Forbrukar Europa.

Se også Gode råd om mobil- og nettbruk i utlandet

Forbrukerrådet har spurt 1000 nordmenn om de har byttet bankforbindelse, forsikringsselskap, mobiltelefonselskap eller strømselskap det siste året. Bare hver fjerde av oss sier de har vurdert å bytte, og enda færre gjør alvor av planene sine.

Men andelen øker. Forbrukerrådet gjennomførte samme undersøkelse for ett år siden, og da var det 23 prosent som vurderte å bytte. Nå er andelen steget til 26 prosent.

Flere mener alvor

Mange prisundersøkelser har dokumentert at det er lønnsomt å bytte, og denne spørreundersøkelsen viser at det også er stadig flere som gjør alvor av planene sine. I fjorårets undersøkelse sa hver tredje (36 prosent) av de som vurderte å bytte, at de gjorde alvor av planene sine og skiftet selskap. Nå kryper denne andelen opp mot halvparten av oss (43 prosent).

Det er flere som vurderer å skifte bilforsikringsselskap, strømleverandør og mobilselskap enn bankforbindelse for å få lavere boliglånsrente – selv om denne renten for de fleste av oss utgjør mer enn både forsikringsgebyrene, strømprisene og mobiltelefonregningen til sammen.

Færrest skifter bank

Mens i underkant av 30 prosent av oss vurderer å skifte forsikringsselskap, mobiltelefonselskap eller strømleverandør, er det bare hver femte av oss (21 prosent) som vurderer å skifte bankforbindelse. Det er også langt færre som til slutt ender med å bryte med banken sin for å få lavere boliglånsrente.

Årsakene til dette kan være mange. Men på mobiltelefonmarkedet er det mye vanligere med oppsøkende salg, og etter den kalde vinteren har mange fokus på strømprisene. Dessuten er boliglånsrentene behagelig lave. Når rentene er lave, har folk flest ikke fokus på boliglånsrenten, selv om et søk på finansportalen.no viser at det er store forskjeller.

Store forskjeller

Per mars 2011 kan man få et boliglån på to millioner kroner innenfor 70 prosent sikkerhet til 3,1 prosents rente i de billigste bankene. Da må man betale 5200 kroner i måneden i renter.

De dyreste bankene på oversikten til finansportalen.no ligger på drøyt fem prosents rente, og da koster rentene hele 8500 kroner i måneden. Det er en forskjell på 3300 kroner i måneden, eller formidable 40 000 kroner i året.

Likevel er det altså en del som ikke har tatt seg tid til å gjøre alvor av planene sine. Noen tror heller ikke det er så mye å spare på å bytte, mens andre føler seg for knyttet til banken sin gjennom et «godt» kundeforhold.

Men man behøver ikke å bytte selskap for å få lavere priser og bedre betingelser. Hver femte som sier de vurderte, men likevel ikke byttet bankforbindelse, oppgir at de fikk bedre betingelser av banken sin da de spurte om det. Også i mobilmarkedet og på bilforsikring er det en del som får bedre vilkår hos eksisterende selskap.

Forbrukerportalen mest kjent

I denne spørreundersøkelsen har vi også spurt om kjennskapen til de fire nettportalene hvor man kan sjekke priser og vilkår, og få viktig forbrukerinformasjon.

Mest kjent er forbrukerportalen.no, som er Forbrukerrådets nettsider med all mulig informasjon – blant annet rettighetsinformasjon og tester. 56 prosent sier de kjenner til forbrukerportalen. Nesten like mange, 48 prosent, kjenner til finansportalen.no. Også denne nettsiden drives av Forbrukerrådet, og her kan man finne priser og vilkår for bank og forsikring.

Kraftprisdatabasen til Konkurransetilsynet er kjent av hver tredje nordmann (30 prosent), mens nesten like mange (27 prosent) kjenner til telepriser.no, som drives av Post- og teletilsynet.

Les mer om den store byttedagen her.

– Innføringen av pensjonsreformen er en stor milepæl for NAV. Gjennom fem år har vi jobbet systematisk og målrettet for å forberede en trygg og effektiv innføring av reformen. Vi har IT-løsningene på plass og er på alle måter godt rustet for å hjelpe brukerne våre, sier Jorun Kongerud, direktør for Pensjonsprogrammet i NAV.

Verktøyene finnes

De siste ukene har ulike medier hatt fokus på kunnskapsnivået om pensjonsreformen i befolkningen.

– Vår viktigste målsetting er, og har hele tiden vært å sette brukerne våre i stand til å ta et informert valg om egen pensjon. Vi har gjennomført omfattende informasjonskampanjer, sendt ut informasjonsbrev til alle 62-66-åringer og opprettet et eget kontaktsenter som svarer på spørsmål om alderspensjon. I tillegg har vi utviklet nettjenesten Din pensjon, som gir hver enkelt full oversikt over egen pensjonsopptjening. Vi har verktøyene, men den enkelte må selv ta de i bruk, sier Kongerud.

Til tross for at undersøkelser viser at kunnskapen er lav blant unge, har kunnskapen økt i aldersgruppen 62-66 år, som er de første med mulighet til å velge fleksibel alderspensjon. Så langt har NAV mottatt i overkant av 30 000 søknader om dette.

IT-løsninger i verdensklasse

I tillegg til nettjenesten Din pensjon, har NAV utviklet nytt saksbehandlingssystem for alderspensjon. Løsningene er unike i verdenssammenheng og flere land ser nå til Norge for å utveksle erfaringer.

– De nye IT-løsningene er unike fordi informasjon om egen pensjon gjøres lett tilgjengelig for alle. I tillegg sparer vi verdifull tid ettersom mulighet for elektronisk søknad og automatisert saksbehandling gjør at saksbehandlingstiden kan reduseres fra måneder til minutter, sier Kongerud.

Så langt har nærmere 40 prosent av de som har søkt om fleksibel alderspensjon, benyttet seg muligheten til å søke elektronisk.

Les mer om reformen og hvordan den berører deg på nettsiden deterdinpensjon.no

Les mer om saken her.

Er du student, er det ingen grunn til å jobbe mer enn du må i julen. Tjener du for mye blir du nemlig straffet med skyhøy skatt og trekk i stipendet, skriver vg.no.
Lånekassens inntektsgrense for skoleåret 2009 er på kr 136.061 kroner.

Har du inntekt som overskrider disse grensene, blir du trukket i utdanningsstipendet. For hver krone du tjener over grensen, trekkes 60 prosent fra stipendet.

Det er ekstra smertefullt ettersom stipendet ikke skal betales tilbake.

Hva skjer hvis du går over beløpsgrensene?

Stipendet ditt blir redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen. Av den delen av formuen som er over grensen, blir stipendet redusert med én eller to prosent per måned.

Det du har fått for mye i stipend, blir gjort om til lån, men Lånekassen krever ikke at du skal betale det tilbake før du skal begynne vanlig tilbakebetaling av studielånet. Utdanningsstipendet blir redusert først, deretter eventuelt forsørgerstipend.

Det er likningsopplysningene for det kalenderåret du har fått støtte, som gjelder. Opplysningene blir overført fra skatteetaten.

Personinntekt

Personinntekt blir fastsatt av skatteetaten og er summen av

* all skattepliktig brutto arbeidsinntekt (inkludert feriepenger), og
* alle skattbare trygde- og pensjonsytelser

Les mer om saken her.

Det viser en analyse av kvartalstallene for betalingsanmerkninger siste år som kredittopplysningsbyrået Experian har gjennomført.

– Svært få ungdommer får betalingsanmerkning det første året de er myndige, og tallene er lave også for 19-åringene. Men når man passerer 20 tar problemene virkelig av, sier direktør Gabor Molnar i Experian.

Rundt 14 000 unge i alderen 20-24 år er registrert med betalingsanmerkning. Kravene utgjør til sammen rundt en halv milliard kroner.

– Det viser med all tydelighet at mange får problemer med privatøkonomien når de flytter hjemmefra, sier Rolf Wilhelmsen i inkassoselskapet Aktiv Kapital.

Det tar vanligvis flere måneder fra en regning er forfalt til betaling til man ender opp med betalingsanmerkning. En betalingsanmerkning gjør det vanskelig å få lån og kjøpe på kreditt.

Lag budsjett

Mange ferske studenter får problemer med å gjøre opp for seg utover høsten når studielånet er brukt opp og utgiftene blir for høye.

– Vi har stor forståelse for at det er vanskelig å stå på egne ben økonomisk. Men det er viktig å ta styring over egen pengebruk så fort som mulig. Små problemer kan vokse seg store på kort tid dersom man ikke tar grep, sier Rolf Wilhelmsen.

Ifølge Aktiv Kapital er det ofte småregninger som fører til at unge får inkassokrav mot seg. Det kan være kredittkjøp, mobilregninger eller postordrekjøp. I verste fall ender det med betalingsanmerkning.

– Sett opp et månedsbudsjett og lag en oversikt over alle inntektene og utgiftene du faktisk har en måned. Ved å sette opp et slikt månedsbudsjett får man synliggjort hva man har til disposisjon til mat, drikke, klær og fornøyelser, sier Rolf Wilhelmsen.

Ta kontakt

Hvis man skulle få betalingsproblemer, er det viktig å ta kontakt med dem man skylder penger for å diskutere en løsning.
– Mange unge vet ikke hvordan de skal håndtere en slik situasjon, derfor blir ofte problemene større enn nødvendig, sier Rolf Wilhelmsen i Aktiv Kapital.

kilde Se også Aldri vært flere dårlige betalere

Flytende eller bunnet rente
Det kan være fristende med fast rente på lånet. Men i en økonomisk nedgangs tid kan det koste dyrt.

Velger du en bunnet rente blir du bunnet, og for å bytte til en flytende rente må du betale en omkostning. Du kan heller ikke bytte bank under en bindingsperiode.
Statestikken har vist at det lønner seg med en variabel rente.

Fordelen med en fast rente er mer oversiktlige og forutsigbare utgifter,

Hva blir den totale kostnaden
Sjekk utlånerens nettside, ofte vil du finne eksempler på hva det vil koste å låne forskjellige summer. Du har en rettighet til å vite den totale kostnaden ved ditt lån

Hvor mye kan jeg låne?
Långiver tenke gjennom tre ting når kunden kommer for å låne penger.

Betalings viljen bedømmer banken fra hvordan du har overholdt tidligere avtaler med långiver eller andre steder. Har du et godt forhold til långiver vil det være veldig mye bedre sjanse for å få din søknad innvilget.

Sikkerheten blir ofte tatt gjennom det du kjøper, og er dokumentert. Dette punktet blir starks borte ved lån uten sikkerhet. Dette fører til større risiko for långiver og høyere rente kostnad for klienten.

Betalings evnen, beløpet du kan låne blir gjerne vurdert basert på Inntekt minus utgifter.
Ved lån med sikkerhet er en regel at du kan låne penger ca to * inntekt. På lån uten sikkerhet er det opptil långivers vurdering av din økonomiske situasjon.

Kunden og banken er tjener på at betingelsene for lånet blir fulgt. Ta høyde for å tåle et rente hopp på minimum 3%.

Sjekk gjerne med din bank før du tar opp lån. Da den lokale banken kan ofte komme med gode tips når du skal ta lån. De kjenner gjerne din økonomiske situasjon og kan tilby deg et låne tilbud som passer deg og din økonomi.

Men det beste lånet får du sansynlig på internett.

Om forfatteren

Klikk her for flere tips for å få det billigste lån uten sikkerhet besøk Lån uten sikkerhet http://utensikkerhet.com

Slik virker LittExtra:

• LittExtra tilbys boligeiere i hele landet over 60 år uavhengig av inntekt (se her for hvilke banker som tilbyr LittExtra)
• Du får et lån med pant i boligen pluss livsvarig rett til å bo i boligen.
• Du kan få lånet utbetalt som et større beløp, eller som en årlig sum. Eller som en kombinasjon.
• Du betaler ikke renter eller avdrag. Lånet forfaller først ved permanent overgang til sykehjem eller død.
• Du beholder eierskapet til boligen. En verdistigning tilfaller deg eller dine arvinger.
• Du kan når som helst avslutte låneforholdet.
• Arvingene kan overta boligen ved å gjøre opp lånet.
• Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det banken som må dekke tapet.
• Renten på lånet er flytende og til enhver tid noe høyere enn renten på beste boliglån, og kan variere hos de enkelte bankene som tilbyr LittExtra.
• Du kan hvert år trekke fra forfalte renteutgifter i selvangivelsen (selv om du ikke betaler dem) og få en ekstra skattefordel.

Hvor mye kan du låne med LittExtra?

Se eksempel her. Eller bruk vår lånekalkulator for å foreta en rask beregning.

Les også: Få mer å rutte med som pensjonist