Uvitende butikkansatte gjør det stadig: Noterer ned den hemmelige sikkerhetskoden på kredittkortet ditt.
EN VAKKER DAG kan det være at betjeningen du møter ikke er uvitende, men bevisst ute etter den tresifrede koden for å svindle deg. CVV/CVC-koden er vanligvis en tresifret kode som står på baksiden av kortet sitt, i enden av signaturfeltet.
Koden brukes ved bekreftelse av kjøp over internett, som en sikkerhet for nettbutikkene som ikke kan vite om du sitter der med kortet fysisk foran deg når du handler, eller om du bare har lurt til deg navnet, kortnummeret og utløpsdatoen. All denne informasjonen står på forsiden av et bankkort, og er således enklere å få tak i enn CVV/CVC-koden, som står på baksiden.
Ved kjøp i nettbutikker vil de ansatte kun se de fire siste sifrene i kortnummeret ditt, og sikkerhetskoden vil ikke bli lagret lenger enn nødvendig.
Ikke noteres ned
Det er derimot veldig dumt å gi fra seg sikkerhetskoden til en butikkansatt. Med kredittkortet ditt i hendene, kan han enkelt få tak i all informasjon han trenger for å misbruke det i betalingstjenester på nettet, der man ikke behøver pinkode eller legitimasjon.
– Ved kjøp i butikk eller restauranter skal ingen koder noteres ned, forteller Christina Lind, Country Manager for Visa Europe i Norge, til Forbruker-rapporten.
Hun sier at Visa har to sikkerhetsmetoder ved bruk av kredittkort i butikk eller restaurant: Det ene er bruk av pin-kode, det andre er signatur av kvittering.
Grovt bedrageri
I fjor ble en 23 år gammel McDonald’s-ansatt i den svenske byen Karlstad tiltalt for grovt bedrageri, etter å ha svindlet til seg varer for over 60 000 kroner. Han noterte ned sikkerhetskoden på kundenes betalingskort. Resten av informasjonen han trengte, sto på kvitteringen.
– Så lenge kunden har handlet i god tro da den butikkansatte skrev ned koden, vil banken betale tilbake beløpet og gi deg nytt kredittkort hvis du blir svindlet, opplyser Lind.
Likevel er det nok ønskelig for de aller fleste å unngå å bli svindlet i første omgang. Følelsen av utrygghet, og en lang prosess for å få tilbake pengene er noe alle kan unngå, bare de er oppmerksomme i betalingssituasjoner.
Mye uvitenhet
Forbruker-rapporten har selv vært innom ti forskjellige butikker i Oslo sentrum for å sjekke hva slags rutiner butikkene har ved bruk av kredittkort uten legitimasjon. Journalisten la fram kredittkortet og et førerkort som legitimasjon, og spurte betjeningen hvilken kode de hadde skrevet opp hvis de ble bedt om kontrollnummer.
Fem butikker hadde skrevet opp journalistens personlige sikkerhetskode, til tross for at flere av de ansatte var usikre på om det var riktig kode. Kun to ansatte visste at det var førerkortnummeret som i dette tilfellet skulle brukes som kontrollnummer. Hadde journalisten brukt et debetkort med bilde som legitimasjon, var det dette kortets kontrollnummer som skulle noteres.
– Dette er en interessant problemstilling som jeg ikke har kjent til tidligere. Jeg kommer til å ta opp dette problemet med aktørene i det norske markedet, sier Lind.
Flere sikkerhetsmetoder
Hun forteller videre at sikkerhet er høyt prioritert hos Visa. CVV-kode var den første sikkerhetsmetoden de etablerte når det gjelder internettkjøp. Metoden har likevel sine begrensninger, som det faktum at alle som kjenner koden likevel kan bruke kortet, selv om det ikke er korteieren.
– Derfor bruker vi nå også Verified by Visa som sikkerhetsmetode ved internetthandel. Nesten alle banker i Norge tilbyr nå denne løsningen til sine kortinnehavere, forklarer Christina Lind.
Hvis du benytter Verified by Visa-løsningen, må du bruke en uavhengig kode eller et passord for å bekrefte kjøpet.
I forbindelse med flere svindelsaker i Sverige, har Malmø-politiet gått ut i media og anbefalt korteiere å skrape vekk CVV-koden fra kortet, og heller lære seg den utenat. Visa Europe mener derimot ikke at dette er en god idé.
– Kortinnehaveren kan ikke skrape bort koden. Kort som er blitt endret på eller manipulert skal ikke aksepteres i butikker, siden det da er ugyldig, fastslår Lind.
1) OMLAKKERING: Omlakkering skyldes ofte kollisjonsskader.
2) BULKER: Dersom bilen er relativt ny bør du få avslag for småbulker.
3) RUST: Sjekk spesielt kanaler, hjulbuer og nedkant av dørene.
4) DEKKMØNSTER: Minimumsdybden på vinterdekk skal være minimum 3 mm og 1,6 mm på sommerdekk. Nye dekk koster fort 4000 – 5000 kroner. Sjekk at dekket er jevnt slitt over hele overflaten. Ujevn slitasje kan tyde på forstillings- / hjulopphengsfeil.
5) MOTOR: Sjekk at motorrommet ser pent ut. Batteripoler skal være rene. Sjekk om motoren lekker / svetter. Husk å sjekke at registerreim er byttet hvis bilen har dette.
6) BAKLUKEN: Sjekk om baklukedemperne fungerer bra og holder luken oppe.
7) DØRFUNKSJON: Sjekk om dører / skyvedører lukker greit uten slark eller ulyd.
8 ) SLITT STOFF: Sjekk for rifter, sigarettglo-hull og slitasje i interiøret. Det kan si mye om bruken av bilen. Sjekk om det er samsvar mellom kilometerstand og slitasje.
9) KNOTT – og HEISTEST: Vri, skru og trykk på alle knotter og brytere for å se om de virker. Sjekk klimaanlegget. Sjekk om alle elektriske vindusheiser går helt ned og opp.
10) SERVICEHEFTET: Punktlige servicer er en svært god indikator på at bilen er i god stand.
Tags: Bil, bruktbil, kjøp, sjekkliste, tips
Tåler din økonomi at du nok en gang drar kredittkortet? Finansportalen.no guider norske forbrukere gjennom jungelen av tilbud på kreditt.
- Hvis man først må låne penger på kortet, gir den nye tjenesten på finansportalen.no oversikt over kostnader og alternativer, sier underdirektør Benedicte Bergseng Mælan i Forbrukerrådet. I kveld viser hun frem kredittkortbarometret i NRKs ”Førkveld”.
Mange forbrukere har helt sikkert følt seg usikre på om de får god og presis informasjon om de virkelige kostnadene ved bruk av kreditt på kort. Det har bl a vært vanskelig å sammenlikne de ulike tilbudene.
Viser den virkelige prisen
Det nye verktøyet på www.finansportalen.no viser de virkelige kredittkortprisene:
* Beregner hvor mye gebyrer og renter du må betale på kredittkort.
* Beregner hvor mye du må betale i måneden.
* Beregner hvilken rente du faktisk betaler.
* Beregner hvor mye du betaler totalt.
Noen regnestykker
Gjør du f eks 10 varekjøp, til en gjennomsnittlig pris på 500 kroner hver gang du drar kortet – og betaler du ned hele gjelden til kredittkortselskapet innen den første måneden, blir den samlede summen cirka 5000 kroner.
Men det er mange av oss som vil skyve litt på kredittkortregningen: Og hva skjer med kjøpet hvis du heller betaler ned beløpet med om lag en halv tusenlapp i måneden, i løpet av ti måneder?
Regnestykket i barometret på finansportalen.no viser at prisen stiger med minst 400 kroner – og det er med det billigste kredittkortet. Med kredittkortene som er dyrere – kanskje ditt eget? – ender du opp med å betale nærmere 6000 kroner for varer som i butikken i dag koster 5000.
Den viktigste grunnen til at sluttsummen blir så høy, er den effektive renten. Effektiv rente per år på kredittkortgjeld ligger ofte rundt 20 prosent – og rentene begynner å løpe etter den første måneden.
Ny TV til Olympiske leker?
Hva da om du kjøper noe til 20.000 kroner – for eksempel en diger LCD-TV– og betaler det med kredittkortet, og er blant dem som utsetter og utsetter å betale gjelden ned?
Barometret viser at bruker du tre år (36 mnd) på å betale ned 20.000 kroner, vil du ha betalt omtrent 25.000 kroner for varen, fordi prisen på denne kreditten er på rundt 18 prosent effektiv rente.
- Samtidig er det godt at kredittkortene finnes. De er nyttige verktøy for betaling i dagliglivet, og kan være gode å ha nå når man virkelig trenger ekstra penger raskt, fordi man ofte må finansiere noe som er helt uunnværlig. Men ikke kortet bruk som en kilde til lån. Her har banken din og du ulike interesser, sier Mælan. – De høye rentene på usikret gjeld viser oss at til forbruk bør man først og fremst spare.
Kan kreve pengene tilbake
- Bedre forbrukervern er det beste argumentet for å bruke kredittkort. Særlig ved netthandel er det lurt å betale med kredittkort. Uteblir varene eller er de dårlige, kan man kreve pengene tilbake fra banken. – Det samme gjelder ved kjøp av ferie- eller flyreiser, forteller Benedicte Bergseng Mælan.
Tags: finans, gjeld, kort, kostnader, kreditt, kredittkort, lån, penger
Når snødybden nærmer seg en halvmeter, bør du ta en titt på taket, spesielt hvis du har et eldre hus. Før du aner det har du vekten av en tankbil på taket.
Et endret klima med mer ekstremvær kan gi store, plutselige snølaster som bygningene våre ikke er dimensjonert for. De voldsomme variasjonene i nedbørsmengder og vindforhold stiller store krav til bygningsmassen. Det er ikke dokumentert at det vil komme mer snø i vintrene framover, men ekstremværet kommer hyppigere.
Sannsynligvis er det et høyt antall bygninger i Norge som ikke oppfyller de sikkerhetskravene som myndighetene nå stiller for nye bygg. Undersøkelser viser også at det ofte slurves med prosjekteringen ved ombygginger og tilbygg, noe som kan føre til katastrofal reduksjon i bæreevne.
Følg med på huset
Forskningsleder Vivian Meløysund ved SINTEF Byggforsk ferdigstiller nå sin doktorgrad som omhandler klima og snølast på tak.
– Følg med på om det er endringer i huset. Når dører og vinduer går tregt, eller du kan se nedbøyninger eller andre endringer i huset, kan det være et varsel om at belastningen er betydelig. Noen ganger vil du også kunne høre knirk og smell i konstruksjonen. Da kan det være fare på ferde, sier Meløysund.
Når du måker taket bør det gjøres jevnt. Skjevbelastninger kan være mer kritisk enn en større, jevnt fordelt belastning. La det være igjen 10 – 20 cm snø på taket, da det er lett å skade taktekningen. Og ikke glem sikkerheten.
– Husk å sikre deg forsvarlig når du måker taket. Unngå i tillegg å lage renner på tvers av takfallet, da dette kan føre til at store snømengder settes i bevegelse samtidig, sier Meløysund.
Når må taket måkes?
SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Statens bygningstekniske etat utarbeidet retningslinjer for når du bør vurdere å måke taket. Ut fra når huset ditt er bygd, kan man gi noen tommelfingerregler:
• 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m2 (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
• 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2
• Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 for hver kommune, dvs. vanligvis 150–350 kg/m2.
Tabell: Maksimal snødybde på tak før måking må iverksettes
| Snøtype og egenvekt | Kritisk snølast kg/m2 | ||
| 150 | 250 | 350 | |
| Gammel snø (300 kg/m3) | 0,5 m | 0,8 m | 1,2 m |
| Våt snø (400 kg/m3) | 0,4 m | 0,6 m | 0,9 m |
Les også: Råd om snø på tak
Etter en lang kuldeperiode uten problemer, tror mange at faren er over. Men det er fortsatt stor sjanse for frostsprengte vannrør og kostbare vannskader.
I 2009 kostet vannskader samfunnet nærmere tre milliarder kroner. Rundt fem prosent av disse skadene antas å skyldes frost. Men frostsprenging kan unngås ved å ta noen enkle grep.
Stadig kaldere kjellere
Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert i bygningen, for eksempel i yttervegger, i kalde kjellere og andre uoppvarmede rom, i dårlig isolerte konstruksjoner og på steder med kald trekk.
– Det som skjer nå, er at telen går dypere, og mange kjellere begynner å nærme seg nullpunktet. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk.
Når vann fryser til is, øker volumet med 9 prosent. Når temperaturen i et vannrør synker til 0 °C, begynner innfrysingen. Til slutt gir det svakeste punktet i røret etter. Når isen tiner igjen, strømmer vannet ut og gir store og kostbare vannskader.
Hvordan unngå vannskader som skyldes frost
Ved fravær uten tilsyn er det nødvendig å stenge hovedvanntilførselen, samt tømme de avstengte rørene. Er du hjemme, sørg for at innetemperaturen holdes på et nivå slik at vannrør montert i yttervegger, loft og kjeller ikke nærmer seg frysepunktet. Sørg spesielt for at lufteventiler og vinduer i direkte nærhet av vannrør er lukket.
Den nye brosjyren ”Unngå vannskader” gir råd om tiltak for å unngå vannskader, informasjon om frostsprenging, henvisning til nyttig litteratur og nyttige telefonnumre, samt informasjon om vannskadesikring med bruk av lekkasjevarsler.
Brosjyren er utarbeidet av Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk med støtte fra forsikringsbransjen i Norge. Brosjyren kan lastes ned gratis på vannskadekontoret.no.
kilde
Økt netthandel betyr også økt fare for at dine personopplysninger kommer på avveier. Det være seg på grunn av virus og malware, eller useriøse falske nettsider som utgir seg for å være seriøse nettbutikker (såkalt phishing). Dette krever større bevissthet, ikke bare hos de som handler på nettet, men også hos de som utvikler nettlesere. I Internet Explorer 8 har Microsoft lagt til flere nyttige funksjoner som gjør din julehandel tryggere:
1. Bruk alltid oppdatert programvare. Ved å slå på automatiske oppdateringer, sørger du for at programvaren din alltid er oppdatert – også nettleseren. Hvis du ikke allerede bruker Internet Explorer 8, kan nettleseren lastes ned her
2. Beskytt datamaskinen. Bruk brannmur, antispam-, antispyware- og antivirus-programmer. Du kan beskytte PCen din ytterligere ved å installere anbefalt antivirus-programvare. Før du laster ned antivirus-programmer bør du sjekke at det kommer fra en troverdig kilde. Du finner en oversikt over anbefalte leverandører ved å følge linken ovenfor
3. Unngå phishing-svindel og skadelige nettsider. Internet Explorer 8 har et innebygget SmartScreen-filter som varsler deg om er i ferd med å gå inn på en skadelig nettside. Filteret varsler deg også ved mistanke om phishing-svindel. Om du kommer over en skadelig nettside, lar SmartScreen deg også rapportere denne siden inn.
4. Beskytt deg selv. Metodene som benyttes for nettkriminalitet blir stadig mer avanserte. Ved hjelp av såkalt Cross Site Scripting (XSS) kan nettkjeltringer stjele dine personopplysninger. Internet Explorer 8 har et innebygget filter som beskytter deg mot denne typen angrep.
5. Identifiser falske nettadresser. Internet Explorer 8 hjelper deg å unngå nettsider som prøver å lure deg ved å bruke misledende nettadresser (såkalt phishing). Domenenavnet i nettleserens adressefelt er alltid uthevet i sort for å vise nettsidens egentlige identitet.
6. Vern om dine nettaktiviteter. Når du sjekker e-posten på en datamaskin som ikke er din egen, kjøper gaver på netthandel eller planlegger en overraskelse for familien, kan det være lurt å bruke Internet Explorer 8 sin innebygde InPrivate-funksjon. InPrivate lar deg bruke nettleseren uten at informasjon om dine nettaktiviteter blir lagret på datamaskinen.
7. Pass på at nettsidene bruker kodekryptering. For å sjekke om en nettside bruker kryptering når den behandler kredittkort-informasjon, se etter følgende:
En “s” etter http-delen av nettadressen – det skal stå https:
Et lite hengelås-ikon i adressefeltet eller nederst i høyre hjørne på nettleseren.
Et grønt adressefelt – Adressefeltet i Internet Explorer 8 er grønt når du er på en trygg nettside.
8. Aldri svar på uoppfordrete henvendelser om å oppdatere personopplysninger. Disse e-postene er ofte falske meldinger som gjengir seg for å være offisielle meldinger fra ulike nettselskaper- og tjenester. De fleste legitime selskaper vil aldri sende e-poster eller lynmeldinger for å be om passord eller personopplysninger. Slike meldinger kan derfor være forsøk fra nettkjeltringer på å stjele opplysninger.
kilde: microsoft.com
Tags: microsoft, netthandel, tips
Det er viktig at du som forbruker tar noen forhåndsregler for å unngå ID-tyveri.
- Ikke oppgi personlig informasjon til ukjente på telefon, gjennom e-post, eller over Internett med mindre det er du selv som har initiert trafikken.
- Legg aldri igjen personinformasjon hos selskaper du ikke vet nok om. Husk at passord og PIN-koder er personlige, og skal ikke gis til andre.
- Dersom postkassen din ikke er låsbar, bør du vurdere å sette lås på. Tenk igjennom hvor mye informasjon som flyter gjennom denne kassen. Da vil du raskt se at den vil kunne være et førstevalg for kriminelle som ønsker informasjon om deg.
- Riv i stykker dokumenter som inneholder personopplysninger, før disse kastes i avfallsdunken. Dokumenter som har spesiell beskyttelsesverdi, slik som PIN-koder og lignende, bør fortrinnsvis brennes eller destrueres på annen måte.
- Unngå å ha informasjon som kan gi tilgang til beskyttelsesverdig informasjon i lommebok eller vesker.
- Klikk aldri på linker i e-post fra institusjoner du tilsynelatende kjenner for så å legge inn personinformasjon på siden du kommer til; skriv heller inn adressen du kjenner fra før.
- Bruk brannmurer, virusprogrammer, antispionprogrammer til å beskytte din private datamaskin.
Kilde: Datatilsynet
Råd til deg som er rammet
Tags: forhåndsregler, id, id-tyveri, tyveri
Det finnes en rekke faktorer som utgjør hvilke bindinger passer deg best, vi viser deg hvilke.
Mange glemmer å tenke på bindingene når de kjøper snowboardutstyr, men bindingene er en viktig del av den totale kjøreopplevelsen. Bindingene er linken mellom kroppen og snowboardet, og de må passe til både brettet og skoene. Vi gir deg noen gode tips og råd for hva du bør tenke på når du nå skal handle bindinger til snowboardet.
Før du bestemmer deg for hvilke bindinger du skal kjøpe bør du tenke over hvor du kommer til å kjøre i vinter. Er du en parkkjører trenger du andre bindinger enn om du trives best i puddersnø.
Hvor mye du kommer til å kjøre i løpet av året er også en faktor du bør tenke på før du kjøper utstyr. Kanskje du ikke trenger det beste og dyreste utstyret hvis du kjører snowboard kun noen få ganger i året. Men kjører du mye, er det lurt å investere litt mer penger og få bedre kvalitet på utstyret.
Snowboardsko
Snowboardsko og bindinger sies å være universelle, men ofte passer de bedre sammen om du velger samme merke på snowboardskoene og bindingene.
Mykt eller stivt?
Mykere bindinger sørger for mer dynamisk og fleksibel kontakt mellom deg og snowboardet. Nybegynnere og brettkjørere som trives best i halfpipen og i terrengparken liker ofte mykere bindinger.
Stivere bindinger overfører umiddelbart kraft til stålkantene for presise svinger og høy fart.
Om Boardshop
Boardshop er en av Norges største leverandører av skateboard og snowboardustyr.
På Boardshop.no kan du enkelt handle det du trenger av skateboard og snowboard produkter i nettbutikken. Her finner du mange kjente merkevarer fra blant annet Volcom, DC Shoes, Burton og WESC.
Tags: boardshop, ski, snowboard, Sport og fritid, utstyr, vinter
Slik åpner du en vinflaske uten en vinåpner. Veldig imponerende hvis det er ekte.
